I den grad det fortsatt er noen lesere der ute: Hallo :)
Jeg holder stand. Drøye åtte måneder av prosjektet er tilbakelagt. Ingen tilbakefall, ingen desperasjon.
I sommervarmen kjenner jeg at jeg angrer bittelitt på at småis ble med i forbudssonen. Dette er ikke noe jeg har pleid å spise mye av uansett, og jeg ser at det har dukket opp noen nye sorbet-småiser som jeg godt kunne tenkt meg å smake. Men-men.
Peanøtter fyser jeg litt på, og det hender jeg slenger noen peanøtter oppi wok, gryter og salater. Da ler ungene; de gjennomskuer tilsnikelsen. Men hva er tre spiseskjeer peanøtter fordelt på en hel familie, sammenlignet med en 350-grams pose på meg alene?
Mosjon er kanskje det som "bekymrer" meg mest. Jeg må finne en rytme og regelmessighet på dette, altså. Våren og sommeren er ypperlig - da er det mye utendørsarbeid og turliv, og mosjonen gir seg selv. Men jeg trenger rutiner.
Det nærmeste jeg kommer en rutine er at jeg rocker jeg med tung rockering på (tilnærmet) daglig basis. Ti minutter hver gang. Det er da noe.
Dette var dag 250 - 115 igjen
