Det har gått en måned siden jeg kom meg "back on track" igjen. Her trives jeg godt!
Jeg har ikke tatt affære med andre kostholdsutfordringer enda, og neppe gått ned i vekt, men jeg har det helt fint uten peanøtter, potetgull og andre posegreier.
Jeg har et stort ryddeprosjekt gående i heimen. Går gjennom alt, absolutt alt, vi eier og har. Og det er altfor mye. Jeg sorterer ut med hard hånd, gir bort, leverer til bruktbutikk, kaster litt. Etter en drøy måned i ryddingens tjeneste begynner det å merkes i huset at det ikke er proppfullt overalt. Jeg kommer til å bruke hele 2013 på prosjektet, om nødvendig enda lenger. Det eneste vi beholder, er ting som er reelt i bruk eller som vi skatter høyt.
Plikt.
Samvittighet.
Gammel vane.
Orker ikke ta stilling.
Ingen av de fire årsakene er gode nok til å la livet og huset være uoversiktlig.
Det fine er at endring av én vane drar flere med seg. Jeg kjenner at jeg er i en god stim.
Jeg har til og med funnet fram rockeringen og bruker den på (tilnærmet) daglig basis.
Juhu!
søndag 10. februar 2013
onsdag 9. januar 2013
En stor lettelse
Må bare si at det er en lettelse å ha forenklet tilværelsen igjen.
Jeg er kort og godt en person som ikke spiser kjøpesnop og kjøpesnacks, og trenger derfor heller ikke gruble på hva jeg skal spise og hvor mye det er greit å ta av denslags.
Fint!
Jeg er kort og godt en person som ikke spiser kjøpesnop og kjøpesnacks, og trenger derfor heller ikke gruble på hva jeg skal spise og hvor mye det er greit å ta av denslags.
Fint!
tirsdag 8. januar 2013
Fem måneder på kjøret
Denne bloggen har vært urørt siden november 2011. Nå fikk jeg både lyst og behov for å gjenopplive den.
Ett års snopstopp gikk helt problemfritt.
Da 365 dager var omme føltes det ikke naturlig å begynne å spise snop igjen. "Nå er jeg jo så godt igang", liksom. Og ikke savnet jeg snopet heller.
Selv i skrivende stund, mer enn to år etter prosjektstart, har ikke så mye som ei sjokolademus eller en nonstop funnet veien inn i min munn uten at de har forekommet som pynt på kake.
Jeg merker tydelig at min sans for det søte har endret seg. Det skjer rett som det er at ting smaker for søtt, rett og slett.
Når det gjelder saltsnacks videreførte jeg prosjektet helt til sensommeren 2012. Under en biltur i Sverige bestemte jeg meg for å spise litt potetgull. Det fikk jeg store problemer med å slutte med...
De fem månedene som har gått har jeg spist store mengder peanøtter, chips, ostepops, pringles. Ikke bare fordi det er godt og hyggelig, men fordi jeg har "trengt" noe å polstre stress og mismot med.
De leie bivirkningene har naturligvis ikke latt vente på seg. Jeg har gått opp flere kilo og er lite tilfreds med det.
Forleden kveld, akkurat idet jeg hadde tømt en potetgullpose, sjekket jeg hovedbloggen min. Der hadde Brit lagt igjen kommentar om at hun nå ville adoptere reglene min og starte sitt eget "nei til kjøpesnop"-prosjekt.
DET ble støtet jeg trengte. Der og da tok jeg beslutningen om at kjøpesnacks igjen skal ut av mitt "kosthold". Det er for kaloritett, for unyttig, for lett tilgjengelig, og jeg sliter med å begrense inntaket.
Denne gangen har jeg ingen tidsramme. Jeg bare definerer kjøpesnop og -snacks ut av min spiseseddel.
De nyervervede kiloene får jeg ta affære med hvis/når motivasjonen blir sterk nok til det.
Reglene er presis som før (unntatt pinneis, som nå er "tatt inn i varmen", fordi det gikk opp for meg at overspising av is ikke er noe fenomen):
Kjøpesnop omfatter
Alt av sjokolade spist som den er (men sjokolade kan dukke opp som ingrediens i hjemmelagde godsaker)
Alt av smågodter i løs vekt (men det kan dukke opp som kakepynt eller ingrediens i hjemmelagde godsaker)
Alt av drops og pastiller.
Alt av potetgull, ostepops, saltstenger etc.
Alt av nøtter med mindre de inngår i en matrett
Alt av industriframstilte kjeks og kaker.
Twist, kjøpekonfekt, kjøpemarsipan etc.
Dette omfatter ikke
Hjemmebakte kaker
Hjemmelaget konfekt
Hjemmelaget saltsnacks, herunder grytepoppet popcorn
Ferske bakervarer kjøpt på bakeri/konditori og spist fra fat
Iskrem
Tyggegummi
Halspastiller brukt ved sykdom
Ett års snopstopp gikk helt problemfritt.
Da 365 dager var omme føltes det ikke naturlig å begynne å spise snop igjen. "Nå er jeg jo så godt igang", liksom. Og ikke savnet jeg snopet heller.
Selv i skrivende stund, mer enn to år etter prosjektstart, har ikke så mye som ei sjokolademus eller en nonstop funnet veien inn i min munn uten at de har forekommet som pynt på kake.
Jeg merker tydelig at min sans for det søte har endret seg. Det skjer rett som det er at ting smaker for søtt, rett og slett.
Når det gjelder saltsnacks videreførte jeg prosjektet helt til sensommeren 2012. Under en biltur i Sverige bestemte jeg meg for å spise litt potetgull. Det fikk jeg store problemer med å slutte med...
De fem månedene som har gått har jeg spist store mengder peanøtter, chips, ostepops, pringles. Ikke bare fordi det er godt og hyggelig, men fordi jeg har "trengt" noe å polstre stress og mismot med.
De leie bivirkningene har naturligvis ikke latt vente på seg. Jeg har gått opp flere kilo og er lite tilfreds med det.
Forleden kveld, akkurat idet jeg hadde tømt en potetgullpose, sjekket jeg hovedbloggen min. Der hadde Brit lagt igjen kommentar om at hun nå ville adoptere reglene min og starte sitt eget "nei til kjøpesnop"-prosjekt.
DET ble støtet jeg trengte. Der og da tok jeg beslutningen om at kjøpesnacks igjen skal ut av mitt "kosthold". Det er for kaloritett, for unyttig, for lett tilgjengelig, og jeg sliter med å begrense inntaket.
Denne gangen har jeg ingen tidsramme. Jeg bare definerer kjøpesnop og -snacks ut av min spiseseddel.
De nyervervede kiloene får jeg ta affære med hvis/når motivasjonen blir sterk nok til det.
Reglene er presis som før (unntatt pinneis, som nå er "tatt inn i varmen", fordi det gikk opp for meg at overspising av is ikke er noe fenomen):
Kjøpesnop omfatter
Alt av sjokolade spist som den er (men sjokolade kan dukke opp som ingrediens i hjemmelagde godsaker)
Alt av smågodter i løs vekt (men det kan dukke opp som kakepynt eller ingrediens i hjemmelagde godsaker)
Alt av drops og pastiller.
Alt av potetgull, ostepops, saltstenger etc.
Alt av nøtter med mindre de inngår i en matrett
Alt av industriframstilte kjeks og kaker.
Twist, kjøpekonfekt, kjøpemarsipan etc.
Dette omfatter ikke
Hjemmebakte kaker
Hjemmelaget konfekt
Hjemmelaget saltsnacks, herunder grytepoppet popcorn
Ferske bakervarer kjøpt på bakeri/konditori og spist fra fat
Iskrem
Tyggegummi
Halspastiller brukt ved sykdom
tirsdag 1. november 2011
Ny blogg på lufta
Endelig - etter noe nøling på startstreken - er bloggen "Litt for trange kjoler" på lufta.
Jeg spiser fortsatt ikke kjøpesnop, og savner det ikke heller.
Men jeg savner muskler og kondis, så det skal jeg nå skaffe meg.
Følg meg gjerne!
Obs: Litt for trange kjoler- bloggen er nå lukket for "allmennheten", men deles gjerne med andre som arbeider med samme problemstilling. Ta kontakt om du vil bli lagt til som leser!
Jeg spiser fortsatt ikke kjøpesnop, og savner det ikke heller.
Men jeg savner muskler og kondis, så det skal jeg nå skaffe meg.
Følg meg gjerne!
Obs: Litt for trange kjoler- bloggen er nå lukket for "allmennheten", men deles gjerne med andre som arbeider med samme problemstilling. Ta kontakt om du vil bli lagt til som leser!
lørdag 8. oktober 2011
I morgon, i morgon
Ja, dere. I morgen er datoen 9.10.11.
Det betyr at prosjekt "365 dager uten kjøpesnop" er kommet til veis ende.
Det startet 10.10.10, så det er fjonge datoer i begge ender.
I morgen starter jeg veien mot mitt livs form. Og jeg hadde så nær tilføyd: He-he.
Mitt livs form må ikke forveksles med ambisjoner i maraton- eller seven summits-klassen.
Men da åpner jeg bloggen "Litt for trange kjoler" og satser på daglig og allsidig bevegelse, som jeg også skal blogge om. Om flere blir inspirert til å slå følge er det naturligvis helt knall.
Jeg får si som de sa i "The Julekalender": Følg med i morgen!
Dette var dag 364 - 1 dag igjen
Det betyr at prosjekt "365 dager uten kjøpesnop" er kommet til veis ende.
Det startet 10.10.10, så det er fjonge datoer i begge ender.
I morgen starter jeg veien mot mitt livs form. Og jeg hadde så nær tilføyd: He-he.
Mitt livs form må ikke forveksles med ambisjoner i maraton- eller seven summits-klassen.
Men da åpner jeg bloggen "Litt for trange kjoler" og satser på daglig og allsidig bevegelse, som jeg også skal blogge om. Om flere blir inspirert til å slå følge er det naturligvis helt knall.
Jeg får si som de sa i "The Julekalender": Følg med i morgen!
Dette var dag 364 - 1 dag igjen
tirsdag 4. oktober 2011
Heisann - nedtelling
Gurimalla. Fem dager igjen av prosjektet.
"Hva gleder du deg til å spise?" er det noen som spør.
Gleden er at godter ikke lenger er viktig.
Jeg fantaserer overhodet ikke om orgier med "alt det forbudte".
Men: Mens jeg teller ned må jeg nesten ta et par beslutninger om fortsettelsen.
Ja, det må jeg.
Dette var dag 360 - 5 dager igjen.
"Hva gleder du deg til å spise?" er det noen som spør.
Gleden er at godter ikke lenger er viktig.
Jeg fantaserer overhodet ikke om orgier med "alt det forbudte".
Men: Mens jeg teller ned må jeg nesten ta et par beslutninger om fortsettelsen.
Ja, det må jeg.
Dette var dag 360 - 5 dager igjen.
torsdag 1. september 2011
Nytt prosjekt rundt neste sving
Snart elleve måneder uten kjøpesnop har gått gnistrende godt. Kan knapt huske at jeg har hatt dårlig samvittighet for noe som har med matinntak å gjøre denne tiden, og det er utrolig befriende og godt. Og vekten er stabil. Dvs - jeg veier meg knapt, men alle klærne passer slik de gjorde da prosjektet startet.
Det er bare én hake ved det hele:
Det var den dårlige samvittigheten som fikk meg opp av sofaen og ut i skogen/langs veien.
Da denne drivkraften forsvant - da jeg ikke lenger trengte å gå milevis for å oppheve effekten av 200 gram inhalert melkesjokolade - kom mitt late vesen for en dag...
Det har fått følger.
Jeg er ikke fornøyd med min fysiske form.
Men jeg vet jeg kan endre meg.
Min endringskraft har så langt i livet vist seg stor og mangfoldig. Nå skal også fysikken nyte godt av den.
Snart kommer treningsbloggen min. Hva navnet blir, har jeg ikke bestemt, men prinsippet blir 365 dager med bevegelse.
Kanskje du blir med?
PS: NRK Nordland har intervjuet meg om snopstoppen. Les/lytt her.
Det er bare én hake ved det hele:
Det var den dårlige samvittigheten som fikk meg opp av sofaen og ut i skogen/langs veien.
Da denne drivkraften forsvant - da jeg ikke lenger trengte å gå milevis for å oppheve effekten av 200 gram inhalert melkesjokolade - kom mitt late vesen for en dag...
Det har fått følger.
Jeg er ikke fornøyd med min fysiske form.
Men jeg vet jeg kan endre meg.
Min endringskraft har så langt i livet vist seg stor og mangfoldig. Nå skal også fysikken nyte godt av den.
Snart kommer treningsbloggen min. Hva navnet blir, har jeg ikke bestemt, men prinsippet blir 365 dager med bevegelse.
Kanskje du blir med?
PS: NRK Nordland har intervjuet meg om snopstoppen. Les/lytt her.
fredag 19. august 2011
Snopfri på reise
Sommeren er på hell. Den har både vært travel og med følelsesmessige påkjenninger. Med andre ord har jeg fått satt snopfri-forsettene på noen ekstra prøvelser.
Jeg må bare si
1: Takk og lov for at jeg var underlagt slike klare regler. Påkjenningene har vært store nok til at jeg normalt ville tydd til trøst og avledning rett fra posen - hadde det ikke vært for at jeg dette året er ei dame som ikke spiser rett fra posen. Så: Klapp på skuldra til meg!
2: Å overholde reglene er MYE enklere når det er hverdag og man er hjemme hos seg selv. På reise med familien opplever man stadig vekk at de andre tar seg en is, en sjokolade eller annet som holder sulten unna. Selv ble jeg veldig ivrig etter å planlegge neste måltid... Men alt går. En banan er lett å ha på lur i veska. Dessuten er jo reglene så enkle at alt som er lett bedervelig er lov. Og et kakestykke blir jo sjelden feil.
Dette var dag nummer "jeg har rett og slett ikke peiling" - og det er knappe to måneder igjen av prosjektet.
Hva jeg tenker om tiden etterpå skal jeg skrive om i neste innlegg!
Jeg må bare si
1: Takk og lov for at jeg var underlagt slike klare regler. Påkjenningene har vært store nok til at jeg normalt ville tydd til trøst og avledning rett fra posen - hadde det ikke vært for at jeg dette året er ei dame som ikke spiser rett fra posen. Så: Klapp på skuldra til meg!
2: Å overholde reglene er MYE enklere når det er hverdag og man er hjemme hos seg selv. På reise med familien opplever man stadig vekk at de andre tar seg en is, en sjokolade eller annet som holder sulten unna. Selv ble jeg veldig ivrig etter å planlegge neste måltid... Men alt går. En banan er lett å ha på lur i veska. Dessuten er jo reglene så enkle at alt som er lett bedervelig er lov. Og et kakestykke blir jo sjelden feil.
Dette var dag nummer "jeg har rett og slett ikke peiling" - og det er knappe to måneder igjen av prosjektet.
Hva jeg tenker om tiden etterpå skal jeg skrive om i neste innlegg!
torsdag 16. juni 2011
Tilsnikelser
I den grad det fortsatt er noen lesere der ute: Hallo :)
Jeg holder stand. Drøye åtte måneder av prosjektet er tilbakelagt. Ingen tilbakefall, ingen desperasjon.
I sommervarmen kjenner jeg at jeg angrer bittelitt på at småis ble med i forbudssonen. Dette er ikke noe jeg har pleid å spise mye av uansett, og jeg ser at det har dukket opp noen nye sorbet-småiser som jeg godt kunne tenkt meg å smake. Men-men.
Peanøtter fyser jeg litt på, og det hender jeg slenger noen peanøtter oppi wok, gryter og salater. Da ler ungene; de gjennomskuer tilsnikelsen. Men hva er tre spiseskjeer peanøtter fordelt på en hel familie, sammenlignet med en 350-grams pose på meg alene?
Mosjon er kanskje det som "bekymrer" meg mest. Jeg må finne en rytme og regelmessighet på dette, altså. Våren og sommeren er ypperlig - da er det mye utendørsarbeid og turliv, og mosjonen gir seg selv. Men jeg trenger rutiner.
Det nærmeste jeg kommer en rutine er at jeg rocker jeg med tung rockering på (tilnærmet) daglig basis. Ti minutter hver gang. Det er da noe.
Dette var dag 250 - 115 igjen
Jeg holder stand. Drøye åtte måneder av prosjektet er tilbakelagt. Ingen tilbakefall, ingen desperasjon.
I sommervarmen kjenner jeg at jeg angrer bittelitt på at småis ble med i forbudssonen. Dette er ikke noe jeg har pleid å spise mye av uansett, og jeg ser at det har dukket opp noen nye sorbet-småiser som jeg godt kunne tenkt meg å smake. Men-men.
Peanøtter fyser jeg litt på, og det hender jeg slenger noen peanøtter oppi wok, gryter og salater. Da ler ungene; de gjennomskuer tilsnikelsen. Men hva er tre spiseskjeer peanøtter fordelt på en hel familie, sammenlignet med en 350-grams pose på meg alene?
Mosjon er kanskje det som "bekymrer" meg mest. Jeg må finne en rytme og regelmessighet på dette, altså. Våren og sommeren er ypperlig - da er det mye utendørsarbeid og turliv, og mosjonen gir seg selv. Men jeg trenger rutiner.
Det nærmeste jeg kommer en rutine er at jeg rocker jeg med tung rockering på (tilnærmet) daglig basis. Ti minutter hver gang. Det er da noe.
Dette var dag 250 - 115 igjen
fredag 15. april 2011
Hjemmeindustri
Kun få timer igjen til jeg tar påskeferie. Det skal bli herrrlig!
Jeg tok nattskiftet i hjemmekonditoriet og har laget/holder på å lage:
Vaniljekranser
Troikabiter
Sitronfylte sjokoladekuler
Geleruter med ananas-smak
Hjemmelaget KvikkLunsj
Sistnevnte er kanskje den jeg er mest spent på. Jeg har bakt kjeksen, og i ettermiddag skal den trekkes med lys sjokolade. Oppskrifter følger etterhvert i hovedbloggen. (Er det rart jeg ser fram til ferie...?)
God påskeferie, alle sammen!
Jeg tok nattskiftet i hjemmekonditoriet og har laget/holder på å lage:
Vaniljekranser
Troikabiter
Sitronfylte sjokoladekuler
Geleruter med ananas-smak
Hjemmelaget KvikkLunsj
Sistnevnte er kanskje den jeg er mest spent på. Jeg har bakt kjeksen, og i ettermiddag skal den trekkes med lys sjokolade. Oppskrifter følger etterhvert i hovedbloggen. (Er det rart jeg ser fram til ferie...?)
God påskeferie, alle sammen!
søndag 10. april 2011
Milepæl
I dag er det 10. april. Det betyr at jeg har vært uten kjøpesnop i nøyaktig et halvt år. Dette går så det suser. Yeeey me! Det eneste jeg beklager er at jeg ikke har klart å holde mer liv i bloggen.
Snart er det velfortjent ferie - jeg må nok sørge for å ha litt hjemmelaget til påskeegget :)
Snart er det velfortjent ferie - jeg må nok sørge for å ha litt hjemmelaget til påskeegget :)
lørdag 26. februar 2011
Gjensyn med Snickers
Neida, jeg har ikke havnet på galeien. Men i dag har jeg bakt en Snickerskake (helt innenfor reglene) som ganske raskt stillet mitt sug etter... et eller annet! Oppskrift i hovedbloggen.
Er det flere der ute i verden som er på "365 dager uten kjøpesnop"?
Og hvordan går det med dere?
Dette var dag 140 - 225 igjen
Er det flere der ute i verden som er på "365 dager uten kjøpesnop"?
Og hvordan går det med dere?
Dette var dag 140 - 225 igjen
søndag 13. februar 2011
Lettlaget er også hjemmelaget
Reglene i prosjektet mitt et enkle, og tilpasset nettopp mine "spiseproblemer". Mannen min (og mange andre) syns det er pussig at nøtter ikke er lov, siden de gir så mange nyttige stoffer. Vel, jeg vet at nøtter rett fra posen er en typisk risiko-situasjon, så nøttene får jeg heller putte i diverse retter.
Jeg kan nok savne å spise den ene neven med peanøtter etter den andre, men det er bare ikke verdt det.
Hvor mye arbeid må man legge i en rett før den kan kalles hjemmelaget? Er det nok å blande to "forbudte" ingredienser? spurte gubben her om dagen.
Njaaaa. Ikke riktig.
Men i dag har jeg blogget veldig snarlaget og utrolig god konfekt i hovedbloggen min.
Dette var dag 127 - 238 igjen
Jeg kan nok savne å spise den ene neven med peanøtter etter den andre, men det er bare ikke verdt det.
Hvor mye arbeid må man legge i en rett før den kan kalles hjemmelaget? Er det nok å blande to "forbudte" ingredienser? spurte gubben her om dagen.
Njaaaa. Ikke riktig.
Men i dag har jeg blogget veldig snarlaget og utrolig god konfekt i hovedbloggen min.
Dette var dag 127 - 238 igjen
onsdag 26. januar 2011
Kinomørkets hemmeligheter...
idErik og jeg var på kino for å se "The tourist" sist søndag. Eldstedatteren hadde fylt huset med de herligste bakedufter den dagen, så vi tok med oss kaffe på termos og en liten boks nystekte cookies (med sjokolade og peanøtter - seriøst nam!).
Så veldig hemmelig var det vel ikke. Mørket stopper verken kaffeduft eller knusprende småkaketygging.
Men det var mye bedre enn noe ferdigkjøpt kinogodter!
PS: Det skal sies at dersom kinoen hadde hatt kaffesalg ville jeg droppet termosen ;)
Dette var dag 109 - 256 igjen
Så veldig hemmelig var det vel ikke. Mørket stopper verken kaffeduft eller knusprende småkaketygging.
Men det var mye bedre enn noe ferdigkjøpt kinogodter!
PS: Det skal sies at dersom kinoen hadde hatt kaffesalg ville jeg droppet termosen ;)
Dette var dag 109 - 256 igjen
tirsdag 18. januar 2011
Hundreogett-ute
Jeg skulle jo så absolutt ha skrevet i snopstoppebloggen i går. Riktig jublet og feiret og slått meg løs.
I går var nemlig min 100. dag uten kjøpesnop. Men jeg var på farten og hadde ikke pc og nett.
Overskriften antyder kanskje at jeg har havnet i grøfta.
Neida, såvisst ikke.
Enda jeg og mannen min de siste dagene har kjørt ca. 1.400 kilometer i anledning to bilkjøp.
Vi kom trygt hjem, og jeg holder meg standhaftig helt unna kjøpesnop.
Bittelitt hardt, når mannen sitter ved min side og spiser Kick lakris og fruktnøtt til kaffen.
Kjøresnop kan jo korte distansen og høyne humøret, synes jeg å huske...
Men et saftig stykke sjokoladekake, det unnet jeg meg i 100-dagersfeiring.
Og forsåvidt også på dag hundreogett :)
Hva med dere andre snopstoppere?
Dette var dag 101 - 264 igjen
I går var nemlig min 100. dag uten kjøpesnop. Men jeg var på farten og hadde ikke pc og nett.
Overskriften antyder kanskje at jeg har havnet i grøfta.
Neida, såvisst ikke.
Enda jeg og mannen min de siste dagene har kjørt ca. 1.400 kilometer i anledning to bilkjøp.
Vi kom trygt hjem, og jeg holder meg standhaftig helt unna kjøpesnop.
Bittelitt hardt, når mannen sitter ved min side og spiser Kick lakris og fruktnøtt til kaffen.
Kjøresnop kan jo korte distansen og høyne humøret, synes jeg å huske...
Men et saftig stykke sjokoladekake, det unnet jeg meg i 100-dagersfeiring.
Og forsåvidt også på dag hundreogett :)
Hva med dere andre snopstoppere?
Dette var dag 101 - 264 igjen
onsdag 12. januar 2011
Litt tøff dag
I dag har jeg vært syk. Seriøst hodepine-syk.
Jeg vet ikke om jeg bare ble svekket av dette, eller om det er stoffer i sjokolade som kroppen min mener kunne hjelpe mot hodepine.
I hvert fall har jeg hatt en voldsom sjokoladetrang i hele dag.
Løsningen ble å ta en kopp Options kakaodrikk sammen med kveldsmaten.
Det hjalp.
Og nå er jeg heldigvis rask igjen.
Dette var dag 95 - 270 igjen
Jeg vet ikke om jeg bare ble svekket av dette, eller om det er stoffer i sjokolade som kroppen min mener kunne hjelpe mot hodepine.
I hvert fall har jeg hatt en voldsom sjokoladetrang i hele dag.
Løsningen ble å ta en kopp Options kakaodrikk sammen med kveldsmaten.
Det hjalp.
Og nå er jeg heldigvis rask igjen.
Dette var dag 95 - 270 igjen
tirsdag 11. januar 2011
Skylapper
Januar har tradisjonelt vært en skummel tid for en slikkmunn med økonomisk sans. Jeg syns nemlig julesnop generelt - konfekt og marsipan i særdeleshet - er altfor dyr når den er til full pris.
I januar har jeg derfor pleid å slå til på Freias julenisse-sjokoladeplater, Nidars marsipanpølser og store esker med Kong Haakon. Etc etc.
Det har selvsagt fått følger.
Ikke i år.
Det er veldig greit å ha utstyrt seg med mentale skylapper, slik at jeg rett og slett ikke ser de bugnende tilbudsvogene som står rett i nærheten av ethvert kassaparat i matbutikkene i disse dager.
Jeg vet de er der, men jeg ser dem ikke.
Og klærne passer perfekt!
Dette var dag 94 - 271 igjen
I januar har jeg derfor pleid å slå til på Freias julenisse-sjokoladeplater, Nidars marsipanpølser og store esker med Kong Haakon. Etc etc.
Det har selvsagt fått følger.
Ikke i år.
Det er veldig greit å ha utstyrt seg med mentale skylapper, slik at jeg rett og slett ikke ser de bugnende tilbudsvogene som står rett i nærheten av ethvert kassaparat i matbutikkene i disse dager.
Jeg vet de er der, men jeg ser dem ikke.
Og klærne passer perfekt!
Dette var dag 94 - 271 igjen
tirsdag 28. desember 2010
Helt ute av tellinga nå
Is there anybody out there?
Beklager stort til alle som (i likhet med meg) hadde håpet på daglige gullkorn i denne snopstoppebloggen. Slik ble det ikke - av den enkle grunn at seinhøsten rett og slett ble for travel til bloggerier. Selv hovedbloggen min har gått for lut og kaldt vann, og jeg kjenner jeg har savnet bloggingen veldig. Hovedårsaken er salg av filmen vår, "Perler i Salten", som har blitt en skikkelig suksess, men også stort trøkk på den vanlige frilansjobben min.
Like fullt:
Prosjekt 365 går helt etter planen.
Ikke en smule av kjøpesnop har kommet inn i min munn!
I tillegg har jeg tatt krafttak ved hjelp av Roede-metoden og kvittet meg med sju overflødige kilo i perioden oktober-desember, og det er jeg svært fornøyd med. Nå passer alle klærne mine igjen!
Jul betyr hjemmebakte kaker og hjemmelaget snop, og det er deilig å unne seg noen godbiter.
Det er ikke snakk om fråtsing, bare en kontrollert munnfull i ny og ne, og det føles helt trygt.
Det koster meg ingenting å stå over twist, marsipanpølser eller kjøpekonfekt, som jeg egentlig liker veldig godt. De siste ukene har strengt tatt bare bydd på to merkbare utfordringer.
1) Da mannen min satte seg ved siden av meg i sofaen med øl og peanøtter mens vi så en film.
2) Da yngstejenta forsynte seg med potetgull med paprika om kvelden lille julaften. Dette har vært min faste lillejulaftenstradisjon siden jeg var lita jente. Stort sett den eneste dagen i året at jeg kjøper potetgull med paprika, for å nyte det med kald melk i et julepyntet hus. Jeg hadde faktisk vurdert å prøve å lage mitt eget potetgull, men fikk ikke tid :)
Etter nyttårsaften er det tilbake til Roede-prinsippene og hold vekten-kurs.
Pluss at jeg har besluttet å bruke mer tid på fysisk aktivitet.
Og jeg skal ALDRI mer bo med hånda i godteposen :)
Tudelu og nyt siste rest av jula :)
Dette var dag 80 - 285 igjen
Beklager stort til alle som (i likhet med meg) hadde håpet på daglige gullkorn i denne snopstoppebloggen. Slik ble det ikke - av den enkle grunn at seinhøsten rett og slett ble for travel til bloggerier. Selv hovedbloggen min har gått for lut og kaldt vann, og jeg kjenner jeg har savnet bloggingen veldig. Hovedårsaken er salg av filmen vår, "Perler i Salten", som har blitt en skikkelig suksess, men også stort trøkk på den vanlige frilansjobben min.
Like fullt:
Prosjekt 365 går helt etter planen.
Ikke en smule av kjøpesnop har kommet inn i min munn!
I tillegg har jeg tatt krafttak ved hjelp av Roede-metoden og kvittet meg med sju overflødige kilo i perioden oktober-desember, og det er jeg svært fornøyd med. Nå passer alle klærne mine igjen!
Jul betyr hjemmebakte kaker og hjemmelaget snop, og det er deilig å unne seg noen godbiter.
Det er ikke snakk om fråtsing, bare en kontrollert munnfull i ny og ne, og det føles helt trygt.
Det koster meg ingenting å stå over twist, marsipanpølser eller kjøpekonfekt, som jeg egentlig liker veldig godt. De siste ukene har strengt tatt bare bydd på to merkbare utfordringer.
1) Da mannen min satte seg ved siden av meg i sofaen med øl og peanøtter mens vi så en film.
2) Da yngstejenta forsynte seg med potetgull med paprika om kvelden lille julaften. Dette har vært min faste lillejulaftenstradisjon siden jeg var lita jente. Stort sett den eneste dagen i året at jeg kjøper potetgull med paprika, for å nyte det med kald melk i et julepyntet hus. Jeg hadde faktisk vurdert å prøve å lage mitt eget potetgull, men fikk ikke tid :)
Etter nyttårsaften er det tilbake til Roede-prinsippene og hold vekten-kurs.
Pluss at jeg har besluttet å bruke mer tid på fysisk aktivitet.
Og jeg skal ALDRI mer bo med hånda i godteposen :)
Tudelu og nyt siste rest av jula :)
Dette var dag 80 - 285 igjen
onsdag 10. november 2010
En måned har gått
Det er akkurat en måned siden jeg dro i gang snopstopp-prosjektet mitt.
Jeg må si det går forbausende bra.
Den første tiden hendte det jeg følte at jeg "trengte" sjokolade, som en reaksjon på stressende opplevelser. Men noen stor kamp har det ikke vært å unngå snop.
Det har også skjedd ved et par anledninger at jeg nesten har glemt meg av, fordi det står noe framme i en skål hvor det er lett å forsyne seg "uten at man vet at det skjer".
Heldigvis har jeg sanset meg i tide, så jeg kan stolt erklære at prosjektets første måned
har forløpt helt uten slinger i valsen.
Og jeg må si som snopstoppkollega Brit: At jeg ikke gjorde dette for lenge siden!
Dette var dag 32 - 332 igjen
Jeg må si det går forbausende bra.
Den første tiden hendte det jeg følte at jeg "trengte" sjokolade, som en reaksjon på stressende opplevelser. Men noen stor kamp har det ikke vært å unngå snop.
Det har også skjedd ved et par anledninger at jeg nesten har glemt meg av, fordi det står noe framme i en skål hvor det er lett å forsyne seg "uten at man vet at det skjer".
Heldigvis har jeg sanset meg i tide, så jeg kan stolt erklære at prosjektets første måned
har forløpt helt uten slinger i valsen.
Og jeg må si som snopstoppkollega Brit: At jeg ikke gjorde dette for lenge siden!
Dette var dag 32 - 332 igjen
tirsdag 9. november 2010
Jeg skulle bare, bare, bare
Igjen må jeg ta det viktigste først: Ikke en smule av kjøpesnop eller -snacks har funnet veien over mine lepper. Jeg tror faktisk ikke jeg har kjempet noe særlig med lysten på snop heller, såvidt jeg kan huske.
Men det har vært så avsindig travelt. Derfor har bloggen stått urørt.
Prøver å komme meg tilbake på sporet med daglig oppdateringer, det var jo liksom meningen i mitt 365-prosjekt.
Dette var dag 26, 27, 28, 29, 30 og 31 - 333 igjen
Men det har vært så avsindig travelt. Derfor har bloggen stått urørt.
Prøver å komme meg tilbake på sporet med daglig oppdateringer, det var jo liksom meningen i mitt 365-prosjekt.
Dette var dag 26, 27, 28, 29, 30 og 31 - 333 igjen
Abonner på:
Innlegg (Atom)