Heisann - nedtelling

Gurimalla. Fem dager igjen av prosjektet.
"Hva gleder du deg til å spise?" er det noen som spør.

Gleden er at godter ikke lenger er viktig.
Jeg fantaserer overhodet ikke om orgier med "alt det forbudte".

Men: Mens jeg teller ned må jeg nesten ta et par beslutninger om fortsettelsen.
Ja, det må jeg.

Dette var dag 360 - 5 dager igjen.

Nytt prosjekt rundt neste sving

Snart elleve måneder uten kjøpesnop har gått gnistrende godt. Kan knapt huske at jeg har hatt dårlig samvittighet for noe som har med matinntak å gjøre denne tiden, og det er utrolig befriende og godt. Og vekten er stabil. Dvs - jeg veier meg knapt, men alle klærne passer slik de gjorde da prosjektet startet.

Det er bare én hake ved det hele:
Det var den dårlige samvittigheten som fikk meg opp av sofaen og ut i skogen/langs veien.
Da denne drivkraften forsvant - da jeg ikke lenger trengte å gå milevis for å oppheve effekten av 200 gram inhalert melkesjokolade - kom mitt late vesen for en dag...

Det har fått følger.
Jeg er ikke fornøyd med min fysiske form.
Men jeg vet jeg kan endre meg.

Min endringskraft har så langt i livet vist seg stor og mangfoldig. Nå skal også fysikken nyte godt av den.

Snart kommer treningsbloggen min. Hva navnet blir, har jeg ikke bestemt, men prinsippet blir 365 dager med bevegelse.
Kanskje du blir med?

PS: NRK Nordland har intervjuet meg om snopstoppen. Les/lytt her.

Snopfri på reise

Sommeren er på hell. Den har både vært travel og med følelsesmessige påkjenninger. Med andre ord har jeg fått satt snopfri-forsettene på noen ekstra prøvelser.

Jeg må bare si

1: Takk og lov for at jeg var underlagt slike klare regler. Påkjenningene har vært store nok til at jeg normalt ville tydd til trøst og avledning rett fra posen - hadde det ikke vært for at jeg dette året er ei dame som ikke spiser rett fra posen. Så: Klapp på skuldra til meg!

2: Å overholde reglene er MYE enklere når det er hverdag og man er hjemme hos seg selv. På reise med familien opplever man stadig vekk at de andre tar seg en is, en sjokolade eller annet som holder sulten unna. Selv ble jeg veldig ivrig etter å planlegge neste måltid... Men alt går. En banan er lett å ha på lur i veska. Dessuten er jo reglene så enkle at alt som er lett bedervelig er lov. Og et kakestykke blir jo sjelden feil.

Dette var dag nummer "jeg har rett og slett ikke peiling" - og det er knappe to måneder igjen av prosjektet.

Hva jeg tenker om tiden etterpå skal jeg skrive om i neste innlegg!

Tilsnikelser

I den grad det fortsatt er noen lesere der ute: Hallo :)

Jeg holder stand. Drøye åtte måneder av prosjektet er tilbakelagt. Ingen tilbakefall, ingen desperasjon.
I sommervarmen kjenner jeg at jeg angrer bittelitt på at småis ble med i forbudssonen. Dette er ikke noe jeg har pleid å spise mye av uansett, og jeg ser at det har dukket opp noen nye sorbet-småiser som jeg godt kunne tenkt meg å smake. Men-men.

Peanøtter fyser jeg litt på, og det hender jeg slenger noen peanøtter oppi wok, gryter og salater. Da ler ungene; de gjennomskuer tilsnikelsen. Men hva er tre spiseskjeer peanøtter fordelt på en hel familie, sammenlignet med en 350-grams pose på meg alene?

Mosjon er kanskje det som "bekymrer" meg mest. Jeg må finne en rytme og regelmessighet på dette, altså. Våren og sommeren er ypperlig - da er det mye utendørsarbeid og turliv, og mosjonen gir seg selv. Men jeg trenger rutiner.

Det nærmeste jeg kommer en rutine er at jeg rocker jeg med tung rockering på (tilnærmet) daglig basis. Ti minutter hver gang. Det er da noe.

Dette var dag 250 - 115 igjen

Milepæl

I dag er det 10. april. Det betyr at jeg har vært uten kjøpesnop i nøyaktig et halvt år. Dette går så det suser. Yeeey me! Det eneste jeg beklager er at jeg ikke har klart å holde mer liv i bloggen.

Snart er det velfortjent ferie - jeg må nok sørge for å ha litt hjemmelaget til påskeegget :)

Hundreogett-ute

Jeg skulle jo så absolutt ha skrevet i snopstoppebloggen i går. Riktig jublet og feiret og slått meg løs.
I går var nemlig min 100. dag uten kjøpesnop. Men jeg var på farten og hadde ikke pc og nett.

Overskriften antyder kanskje at jeg har havnet i grøfta.
Neida, såvisst ikke.
Enda jeg og mannen min de siste dagene har kjørt ca. 1.400 kilometer i anledning to bilkjøp.

Vi kom trygt hjem, og jeg holder meg standhaftig helt unna kjøpesnop.
Bittelitt hardt, når mannen sitter ved min side og spiser Kick lakris og fruktnøtt til kaffen.
Kjøresnop kan jo korte distansen og høyne humøret, synes jeg å huske...

Men et saftig stykke sjokoladekake, det unnet jeg meg i 100-dagersfeiring.
Og forsåvidt også på dag hundreogett :)

Hva med dere andre snopstoppere?

Dette var dag 101 - 264 igjen

Helt ute av tellinga nå

Is there anybody out there?

Beklager stort til alle som (i likhet med meg) hadde håpet på daglige gullkorn i denne snopstoppebloggen. Slik ble det ikke - av den enkle grunn at seinhøsten rett og slett ble for travel til bloggerier. Selv hovedbloggen min har gått for lut og kaldt vann, og jeg kjenner jeg har savnet bloggingen veldig. Hovedårsaken er salg av filmen vår, "Perler i Salten", som har blitt en skikkelig suksess, men også stort trøkk på den vanlige frilansjobben min.

Like fullt:
Prosjekt 365 går helt etter planen.
Ikke en smule av kjøpesnop har kommet inn i min munn!

I tillegg har jeg tatt krafttak ved hjelp av Roede-metoden og kvittet meg med sju overflødige kilo i perioden oktober-desember, og det er jeg svært fornøyd med. Nå passer alle klærne mine igjen!

Jul betyr hjemmebakte kaker og hjemmelaget snop, og det er deilig å unne seg noen godbiter.
Det er ikke snakk om fråtsing, bare en kontrollert munnfull i ny og ne, og det føles helt trygt.

Det koster meg ingenting å stå over twist, marsipanpølser eller kjøpekonfekt, som jeg egentlig liker veldig godt. De siste ukene har strengt tatt bare bydd på to merkbare utfordringer.
1) Da mannen min satte seg ved siden av meg i sofaen med øl og peanøtter mens vi så en film.
2) Da yngstejenta forsynte seg med potetgull med paprika om kvelden lille julaften. Dette har vært min faste lillejulaftenstradisjon siden jeg var lita jente. Stort sett den eneste dagen i året at jeg kjøper potetgull med paprika, for å nyte det med kald melk i et julepyntet hus. Jeg hadde faktisk vurdert å prøve å lage mitt eget potetgull, men fikk ikke tid :)

Etter nyttårsaften er det tilbake til Roede-prinsippene og hold vekten-kurs.
Pluss at jeg har besluttet å bruke mer tid på fysisk aktivitet.

Og jeg skal ALDRI mer bo med hånda i godteposen :)

Tudelu og nyt siste rest av jula :)

Dette var dag 80 - 285 igjen

En måned har gått

Det er akkurat en måned siden jeg dro i gang snopstopp-prosjektet mitt.
Jeg må si det går forbausende bra.

Den første tiden hendte det jeg følte at jeg "trengte" sjokolade, som en reaksjon på stressende opplevelser. Men noen stor kamp har det ikke vært å unngå snop.

Det har også skjedd ved et par anledninger at jeg nesten har glemt meg av, fordi det står noe framme i en skål hvor det er lett å forsyne seg "uten at man vet at det skjer".

Heldigvis har jeg sanset meg i tide, så jeg kan stolt erklære at prosjektets første måned
har forløpt helt uten slinger i valsen.

Og jeg må si som snopstoppkollega Brit: At jeg ikke gjorde dette for lenge siden!

Dette var dag 32 - 332 igjen

Jeg skulle bare, bare, bare

Igjen må jeg ta det viktigste først: Ikke en smule av kjøpesnop eller -snacks har funnet veien over mine lepper. Jeg tror faktisk ikke jeg har kjempet noe særlig med lysten på snop heller, såvidt jeg kan huske.

Men det har vært så avsindig travelt. Derfor har bloggen stått urørt.

Prøver å komme meg tilbake på sporet med daglig oppdateringer, det var jo liksom meningen i mitt 365-prosjekt.

Dette var dag 26, 27, 28, 29, 30 og 31 - 333 igjen

Travle tider

Dagene går i turbotempo her nå. Ikke får jeg tid til å blogge, ikke får jeg tid til å mosjonere. Men for å ta en kjapp status på det aller viktigste: Jeg spiser IKKE kjøpesnop!

Ukesoppdraget gikk i vasken, pga overdrevne ambisjoner.
Jeg hadde som sagt ikke rocket på riktig lenge. Så satte jeg brått i gang med ti minutters økter.
Det gikk brillefint på mandag. Var ganske smertefullt på tirsdag.
Onsdag innså jeg at de oppskakede musklene rett og slett bare måtte få hvile.
Jeg har testet rockeringen hver dag siden, men det er altfor vondt, så det må bare bero.

Kommer tilbake i morgen med et nytt ukesoppdrag
- i mellomtiden ønsker jeg alle mine lesere, følgere og snopstoppkolleger ei super uke!


Dette var dag 19, 20, 21, 22 - 342 igjen

Kino uten godteri

I kveld har vi vært på kino og sett "The social network". Jeg satt ved siden av min popcornspisende datter, og stundom knitret det også i en dropspose nær meg. Men vet dere hva? Det rykket ikke i godteri-hånda en eneste gang. Er ikke det fint, da?

Dette var en helt følelses-nøytral situasjon, så her var det bare vanen som ble utfordret. Men som dere vet - gammel dame er vond å vende, så jeg noterer også dette på listen over små hverdagsseiere i prosjekt 365.

To uker uten kjøpesnop! Dette går så det bare plystrer :)

PS: Jeg rakk ikke å lage Bountykulene i dag heller - de står halvferdige i kjøleskapet og venter på sjokoladetrekk.

Dette var dag 14 - 351 igjen

På én uke...

... har denne ferske bloggen hatt 530 besøk! 15 personer har valgt å legge seg til som følgere. Mange har kommentert og delt av sine erfaringer og synspunkter. Det er så forbausende og FINT!

Tusen takk, alle sammen :)

Jeg hadde faktisk trodd at denne bloggen skulle leve sitt liv i "största möjliga tystnad", og at den framfor alt skulle fungere som min erkjennelses-dagbok og korrektiv. Det er unektelig MYE vanskeligere å bryte en avtale med seg selv dersom man har offentliggjort at avtalen finnes.

Det er selvsagt mye morsommere å blogge når man har noen å skrive til. Og forpliktelsen til å holde avtalen har festet seg helt inn i ryggmargen. Det er IKKE aktuelt å avbryte prosjektet, eller eksperimentet, om du vil. Ingen godiser er gode nok til det. Ne-hei *rister på hodet*

Det har som sagt verken vært hardt eller vanskelig å motstå kjøpesnop denne første uka. Jeg tror det kommer til å gå helt fint i fortsettelsen også.
Jeg kan jo spise søte, salte, fete ting, hvis jeg bare lager dem selv. Så langt har det vist seg å være atskillig høyere terskel for å sette igang denne produksjonen, enn det ellers er var å stikke innom ICA for å kjøpe en 200 grams melkesjokolade på tilbud... Helt etter planen, med andre ord!

Poenget med prosjektet er ikke vektnedgang. Det er å stoppe en vektoppgang, foreta en "avrusing", legge uvaner under lupen og finne en "bærekraftig" måte å holde seg stabil på. Dermed er det kun kjøpesnop jeg skal velge vekk, og det er mye enklere enn jeg hadde trodd.

Jeg ser med glede fram mot prosjektets uke 2, som faktisk byr på en aldri så liten "husmorferie" - jeg skal på kvinnekongress på Rognan på onsdag, og har kostet på meg teaterforestilling og festmiddag kvelden før, og hotellovernatting. Det blir en flott avveksling!

Dette var dag 8 - 357 igjen

Umenneskelig utfordring?

En av mine lesere synes prosjekt "365 dager uten kjøpesnop" høres umenneskelig hardt ut.
Da er det på sin plass å si litt om hva prosjektet egentlig omfatter.

Dette er ikke en slankekur.
Dette er ikke et sukker- og fettfritt regime.

Riktignok kan det hende jeg i løpet av året vil legge inn et heftigere gir for å kvitte meg med noen kilo, men prosjekt "365 dager uten kjøpesnop" er nettopp det som navnet tilsier: Ett år uten snop og snacks som kan kjøpes i butikken og spises rett fra pakken/posen.

Kjøpesnop omfatter
Alt av sjokolade spist som den er (men sjokolade kan dukke opp som ingrediens i hjemmelagde godsaker)
Alt av smågodter i løs vekt (men det kan dukke opp som kakepynt eller ingrediens i hjemmelagde godsaker)
Alt av drops og pastiller.
Alt av potetgull, ostepops, saltstenger etc.
Alt av nøtter med mindre de inngår i en matrett.
Alt av industriframstilte kjeks og kaker.
Twist, kjøpekonfekt, kjøpemarsipan etc.
Småis.

Dette omfatter ikke
Hjemmebakte kaker.
Hjemmelaget konfekt.
Hjemmelaget saltsnacks, herunder grytepoppet popcorn.
Ferske bakervarer kjøpt på bakeri/konditori og spist fra fat.
Iskrem som anrettes og serveres i skål.
Tyggegummi.
Halspastiller brukt ved sykdom.

Jeg ser derfor ikke på prosjektet som noe uoverstigelig, mer som et oppgjør med noen uheldige autopilotfunskjoner som har ødelagt nok for meg.

Nå er det jeg som har kontrollen her!

Dette var dag 2 - 363 igjen

Plutselig hadde jeg bestemt meg!

10.10.10
Datoen er bare for flott til ikke å bli stående som et seilingsmerke.

Jeg har lenge grublet på å gi meg selv en stor utfordring.

Denne blir nå opplest, vedtatt og publisert:

I ett år fra nå – siger og skriver 365 dager – skal jeg ikke spise ferdigkjøpt godteri, saltsnacks, kjeks eller tilsvarende.

Jeg vender de elleville industrikaloriene ryggen, og setter med det punktum for min største kostholdsutfordring: hyppig og overstadig godtespising.

Ukritisk snoping - gjerne for å døyve stress, sinne og bekymring - har gitt meg mange ekstrakilo. Jeg har riktignok aldri latt dem bli så mange før jeg har tatt affære, men det er ergerlig å måtte ta fatt på de samme sju-åtte kiloene igjen og igjen.

Jeg har et motto: Når noe ikke virker, prøv noe annet.

Ned i vekt-prosjektene mine virker, det vet jeg. Det som ikke har virket til nå, er stabiliseringen etterpå. Og det er sjokolade, peanøtter og potetgull som er de verste kjeppene i hjulene.

Det var slik jeg kom på idéen om rett og slett å kutte ut kjøpesnopet.

365 dager - det må vel være nok til å skylle noen leie uvaner rett i do, der de hører hjemme?

Bloggen opprettes for å holde tråden i prosjektet, legge press på meg selv og forhåpentligvis finne noen å dele tanker med. Bloggen kommer til å inneholde refleksjoner rundt vekt, slanking, selvbilde og egenutvikling.

Og den kommer til å inneholde oppskrifter på velsmakende, hjemmelagde fristelser. Dette året skal nemlig ikke bli et år i konstant forsakelse. Jeg skal fortsatt nyte noen kaloririke godbiter, men hånda skal ut av godteposen. Nå.

Jeg kommer tilbake med mer detaljerte regler i morgen.

Jeg måtte bare benytte den flotte datoen. Det var nå eller aldri, føltes det som.

Jeg er i gang!

Dette var dag 1 - 364 igjen