Januar har tradisjonelt vært en skummel tid for en slikkmunn med økonomisk sans. Jeg syns nemlig julesnop generelt - konfekt og marsipan i særdeleshet - er altfor dyr når den er til full pris.
I januar har jeg derfor pleid å slå til på Freias julenisse-sjokoladeplater, Nidars marsipanpølser og store esker med Kong Haakon. Etc etc.
Det har selvsagt fått følger.
Ikke i år.
Det er veldig greit å ha utstyrt seg med mentale skylapper, slik at jeg rett og slett ikke ser de bugnende tilbudsvogene som står rett i nærheten av ethvert kassaparat i matbutikkene i disse dager.
Jeg vet de er der, men jeg ser dem ikke.
Og klærne passer perfekt!
Dette var dag 94 - 271 igjen
Viser innlegg med etiketten Mental trening. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Mental trening. Vis alle innlegg
tirsdag 11. januar 2011
onsdag 20. oktober 2010
Fornuft og/eller følelser?
"Skulle gjerne klart det samme selv også, men tror neppe at jeg har nok selvdisiplin til det,"
skriver en av mine lesere.
Jeg måtte tygge litt på den.
Kanskje er det mangel på selvdisiplin, snarere enn overskudd av denslags, som har ført fram til prosjekt "365 dager uten kjøpesnop".
Det ligger en mange år lang prosess bak beslutningen.
Ikke sånn å forstå at jeg i mange år har vurdert akkurat prosjekt 365, men heller at jeg i tur og orden har eliminert andre tiltak, fordi de ikke har virket på lang sikt.
Uten videre strev har jeg gjentatte ganger nådd trivselsvekten.
Jeg er veldig god til å gå ned i vekt - det går som en lek når fokuset er sylskarpt. Så langt dessverre med tilbakefall hver eneste gang. Det er å holde vekten som er min hovedutfordring.
Men: Når noe ikke virker - prøv noe annet.
"365 dager uten kjøpesnop" har enkle og absolutte regler.
Det virker som om det er en nøkkel for meg.
Jeg trenger ikke å spekulere på hvor mye sjokolade jeg kan spise, for jeg skal faktisk ikke ha noe kjøpesnop.
Episoden forleden viste at det virker i praksis.
Følelsene rakk å komme til overflaten fordi fornuften minnet meg om at sjokolade - som var det første jeg tenkte på - var utelukket.
Og følelsene lot seg håndtere.
Jeg kom styrket ut av det.
Jeg er helt sikker på at jeg er på rett vei!
Dette var dag 11 - 354 igjen
skriver en av mine lesere.
Jeg måtte tygge litt på den.
Kanskje er det mangel på selvdisiplin, snarere enn overskudd av denslags, som har ført fram til prosjekt "365 dager uten kjøpesnop".
Det ligger en mange år lang prosess bak beslutningen.
Ikke sånn å forstå at jeg i mange år har vurdert akkurat prosjekt 365, men heller at jeg i tur og orden har eliminert andre tiltak, fordi de ikke har virket på lang sikt.
Uten videre strev har jeg gjentatte ganger nådd trivselsvekten.
Jeg er veldig god til å gå ned i vekt - det går som en lek når fokuset er sylskarpt. Så langt dessverre med tilbakefall hver eneste gang. Det er å holde vekten som er min hovedutfordring.
Men: Når noe ikke virker - prøv noe annet.
"365 dager uten kjøpesnop" har enkle og absolutte regler.
Det virker som om det er en nøkkel for meg.
Jeg trenger ikke å spekulere på hvor mye sjokolade jeg kan spise, for jeg skal faktisk ikke ha noe kjøpesnop.
Episoden forleden viste at det virker i praksis.
Følelsene rakk å komme til overflaten fordi fornuften minnet meg om at sjokolade - som var det første jeg tenkte på - var utelukket.
Og følelsene lot seg håndtere.
Jeg kom styrket ut av det.
Jeg er helt sikker på at jeg er på rett vei!
Dette var dag 11 - 354 igjen
tirsdag 19. oktober 2010
Hvorfor holdt det da, likevel?
I går skrev jeg om en episode som nesten sendte meg ut på sjokoladekjøret igjen.
Det holdt hardt, men det holdt.
Randi Kristin og LinnMarit lurer på hvorfor det holdt. Og det er et utrolig godt og viktig spørsmål, som også jeg bør stille meg - for å ruste meg for ettertiden.
Hva skjedde?
Jeg tillot meg å bli skikkelig sint på han som fortjente det.
Riktignok bare på avstand - dette var ikke en episode jeg var direkte involvert i, likevel sterkt berørt av - men jeg tillot meg å kjenne på hva hendelsen gjorde med meg og jeg kjente at vedkommende fortjente hoderysting mer enn noe annet.
Normalt sett ville jeg skynde meg å påta meg både ansvar og skyld, og dessuten ta ekstraarbeidet med å rette opp i en feil jeg ikke hadde gjort - MENS jeg bedøvde såre følelser med sjokolade.
Denne gangen skulle jeg ganske enkelt ikke ha sjokolade. Det stod der som en uomtvistelig sannhet, i og med prosjekt 365. (Lærdom: Det er alltid greit å ha en konstant størrelse - ligninger med bare ukjente er veldig slitsomme.)
Dermed klarte jeg å sikte og sortere og finne ut at det faktisk ikke var meg det var noe galt med. Jeg trengte ikke være redd. Jeg trengte ikke føle at alt jeg gjør er feil, for det er det ikke.
Jeg trengte framfor alt ikke å trøstespise sjokolade.
Jeg ringte en venn. Jeg raste over vedkommende som (på distanse) hadde gitt meg den ubehagelige opplevelsen. Jeg tillot meg å kalle vedkommende både det ene og det andre (uten at han hørte det, men det virket). Jeg parkerte både ham og episoden. Hah!
Jeg spiste vanlig mat når det ble tid for lunsj,
og var svært fornøyd.
Fordi jeg ikke hadde avledningsspist sjokolade.
Fordi jeg hadde turt å kjenne på sinnet.
Fordi jeg heller ble sint enn redd.
Fordi jeg beholdt følelsen av å være en kapabel person, både yrkesmessig og privat.
Jeg kom styrket ut av det.
Takk for at dere spurte, jenter.
Noen ganger må man si (skrive) hva man tenker for å høre hva man mener!
Dette var dag 10 - 355 igjen
Det holdt hardt, men det holdt.
Randi Kristin og LinnMarit lurer på hvorfor det holdt. Og det er et utrolig godt og viktig spørsmål, som også jeg bør stille meg - for å ruste meg for ettertiden.
Hva skjedde?
Jeg tillot meg å bli skikkelig sint på han som fortjente det.
Riktignok bare på avstand - dette var ikke en episode jeg var direkte involvert i, likevel sterkt berørt av - men jeg tillot meg å kjenne på hva hendelsen gjorde med meg og jeg kjente at vedkommende fortjente hoderysting mer enn noe annet.
Normalt sett ville jeg skynde meg å påta meg både ansvar og skyld, og dessuten ta ekstraarbeidet med å rette opp i en feil jeg ikke hadde gjort - MENS jeg bedøvde såre følelser med sjokolade.
Denne gangen skulle jeg ganske enkelt ikke ha sjokolade. Det stod der som en uomtvistelig sannhet, i og med prosjekt 365. (Lærdom: Det er alltid greit å ha en konstant størrelse - ligninger med bare ukjente er veldig slitsomme.)
Dermed klarte jeg å sikte og sortere og finne ut at det faktisk ikke var meg det var noe galt med. Jeg trengte ikke være redd. Jeg trengte ikke føle at alt jeg gjør er feil, for det er det ikke.
Jeg trengte framfor alt ikke å trøstespise sjokolade.
Jeg ringte en venn. Jeg raste over vedkommende som (på distanse) hadde gitt meg den ubehagelige opplevelsen. Jeg tillot meg å kalle vedkommende både det ene og det andre (uten at han hørte det, men det virket). Jeg parkerte både ham og episoden. Hah!
Jeg spiste vanlig mat når det ble tid for lunsj,
og var svært fornøyd.
Fordi jeg ikke hadde avledningsspist sjokolade.
Fordi jeg hadde turt å kjenne på sinnet.
Fordi jeg heller ble sint enn redd.
Fordi jeg beholdt følelsen av å være en kapabel person, både yrkesmessig og privat.
Jeg kom styrket ut av det.
Takk for at dere spurte, jenter.
Noen ganger må man si (skrive) hva man tenker for å høre hva man mener!
Dette var dag 10 - 355 igjen
torsdag 14. oktober 2010
Godt sagt!
Jeg har snappet opp et visdomsord:
Et mål
uten en plan
er bare en drøm.
Så fint, da, at jeg har lagt planer for gjennomføringen av prosjekt "365 dager uten kjøpesnop".
Det er særlig klargjørende å ha definert på forhånd hva som er hva.
Jeg har et mål, ikke bare en drøm!
Dette var dag 5 - 360 igjen
Et mål
uten en plan
er bare en drøm.
Så fint, da, at jeg har lagt planer for gjennomføringen av prosjekt "365 dager uten kjøpesnop".
Det er særlig klargjørende å ha definert på forhånd hva som er hva.
Jeg har et mål, ikke bare en drøm!
Dette var dag 5 - 360 igjen
onsdag 13. oktober 2010
Omgitt av fristelser
Fristelsene er mange, og de er overalt.
I dag ble jeg tilbudt godis hele tre ganger - og det før klokken var ti!
1) Idet jeg skulle gå av flyet i Narvik kl 07:55 (minisjokolade med Widerøe-logo)
2) Da jeg ankom arbeidsplassen hvor dagens jobb skulle foregå (Nonstop)
3) Da første intervju var godt igang (kokosbollepinner som tilbehør til kaffe)
Jeg takket behørig nei i alle tilfellene, og det kostet meg ikke mye.
Jeg tror heller ikke vertskapet tok det fornærmelig opp. (Dette skal jeg snakke mer om en annen dag, for det er faktisk også en relevant avveining, etter mitt syn.)
Det kostet meg lite, men likevel er det en refleksjon verdt. For hva hadde skjedd hvis jeg ikke hadde vært igang med prosjekt 365? Jeg hadde sannsynligvis takket ja - "det er jo så lite" - og dermed fått i meg 100-200 snopkalorier uten engang å ha overveid om det var verdt det.
I morgen skal jeg mene litt om Kari Jaquessons utspill om overvekt, valg og vilje. Tjo-hei!
Dette var dag 4 - 361 igjen
I dag ble jeg tilbudt godis hele tre ganger - og det før klokken var ti!
1) Idet jeg skulle gå av flyet i Narvik kl 07:55 (minisjokolade med Widerøe-logo)
2) Da jeg ankom arbeidsplassen hvor dagens jobb skulle foregå (Nonstop)
3) Da første intervju var godt igang (kokosbollepinner som tilbehør til kaffe)
Jeg takket behørig nei i alle tilfellene, og det kostet meg ikke mye.
Jeg tror heller ikke vertskapet tok det fornærmelig opp. (Dette skal jeg snakke mer om en annen dag, for det er faktisk også en relevant avveining, etter mitt syn.)
Det kostet meg lite, men likevel er det en refleksjon verdt. For hva hadde skjedd hvis jeg ikke hadde vært igang med prosjekt 365? Jeg hadde sannsynligvis takket ja - "det er jo så lite" - og dermed fått i meg 100-200 snopkalorier uten engang å ha overveid om det var verdt det.
I morgen skal jeg mene litt om Kari Jaquessons utspill om overvekt, valg og vilje. Tjo-hei!
Dette var dag 4 - 361 igjen
tirsdag 12. oktober 2010
Oi. Så ofte?
Av og til leser man forskning om hvor mange ganger i løpet av en dag mennesker ler, lyver, tenker på sex eller andre fenomener.
Prosjekt "365 dager uten kjøpesnop" viser seg også å være et slags forskningsprosjekt. Jeg kan ikke lenger tillate meg å handle på autopilot hver gang underbevisstheten hvisker "sjokolade". Derimot må jeg våge å stoppe opp, ta innfallet fram i dagslyset, avvise det og helst bli bevisst: Hvor kom den tanken fra?
Jeg er på prosjektets dag 3. Og jeg har allerede slått tilbake mange slike innfall - eller skal jeg kalle dem anfall.
Litt tynn empiri foreløpig, selvsagt, men forskningen viser at jeg tenker på sjokolade både tidlig og seint. Utrolig ofte, faktisk.
Ikke minst ved kontorpulten, når stresset stiger.
Og mellom butikkhyllene når jeg skal handle mat.
Og når jeg heller nytrukket kaffe i et vakkert krus og riktig skal kose meg.
Så - hva er det sjokoladen kan gi meg, bortsett fra deilig smak og pur nytelse?
Velbehag. Kos og trygghet. Litt "fett på nervene". Avledning fra plagsomme/stressende tanker. Noe å holde på med (ja, faktisk). En markering av at "nå slapper jeg av". En ypperlig konsistens å tygge på. Tilfredshet.
Hvor ofte tenker på på godteri? Og hva slags behov kan snopet dekke for deg? Hadde vært morsomt å høre andres refleksjoner.
Dette var dag 3 - 362 igjen
Prosjekt "365 dager uten kjøpesnop" viser seg også å være et slags forskningsprosjekt. Jeg kan ikke lenger tillate meg å handle på autopilot hver gang underbevisstheten hvisker "sjokolade". Derimot må jeg våge å stoppe opp, ta innfallet fram i dagslyset, avvise det og helst bli bevisst: Hvor kom den tanken fra?
Jeg er på prosjektets dag 3. Og jeg har allerede slått tilbake mange slike innfall - eller skal jeg kalle dem anfall.
Litt tynn empiri foreløpig, selvsagt, men forskningen viser at jeg tenker på sjokolade både tidlig og seint. Utrolig ofte, faktisk.
Ikke minst ved kontorpulten, når stresset stiger.
Og mellom butikkhyllene når jeg skal handle mat.
Og når jeg heller nytrukket kaffe i et vakkert krus og riktig skal kose meg.
Så - hva er det sjokoladen kan gi meg, bortsett fra deilig smak og pur nytelse?
Velbehag. Kos og trygghet. Litt "fett på nervene". Avledning fra plagsomme/stressende tanker. Noe å holde på med (ja, faktisk). En markering av at "nå slapper jeg av". En ypperlig konsistens å tygge på. Tilfredshet.
Hvor ofte tenker på på godteri? Og hva slags behov kan snopet dekke for deg? Hadde vært morsomt å høre andres refleksjoner.
Dette var dag 3 - 362 igjen
Abonner på:
Innlegg (Atom)