Travle tider

Dagene går i turbotempo her nå. Ikke får jeg tid til å blogge, ikke får jeg tid til å mosjonere. Men for å ta en kjapp status på det aller viktigste: Jeg spiser IKKE kjøpesnop!

Ukesoppdraget gikk i vasken, pga overdrevne ambisjoner.
Jeg hadde som sagt ikke rocket på riktig lenge. Så satte jeg brått i gang med ti minutters økter.
Det gikk brillefint på mandag. Var ganske smertefullt på tirsdag.
Onsdag innså jeg at de oppskakede musklene rett og slett bare måtte få hvile.
Jeg har testet rockeringen hver dag siden, men det er altfor vondt, så det må bare bero.

Kommer tilbake i morgen med et nytt ukesoppdrag
- i mellomtiden ønsker jeg alle mine lesere, følgere og snopstoppkolleger ei super uke!


Dette var dag 19, 20, 21, 22 - 342 igjen

Stabiliserende virkning

Jeg er typen som må spise ofte, og blir helt skjelven og uvel når jeg ikke får næring raskt nok.
Dette kan skje forbløffende kort tid etter forrige måltid. Lenge før de andre jeg spiste sammen med føler behov for påfyll.

Den siste uken har jeg registrert langt færre "usaklige tilfeller" av sult og MÅ HA MAT NÅ!

Dette tolker jeg som et tegn på at blodsukkeret har roet seg ned etter at det ble slutt på hyppige tilførsler av mye søtt.

Bra. Virkelig bra.

Dette var dag 18 - 347 igjen

Au!

Når man børster støvet av rockeringen etter noen måneders uvirksomhet.
Når man gyver løs og tar ti munutter på første økt.
Når man kjenner det i magemusklene hele påfølgende dag.

Da er det ganske smertefullt å sette i gang med nye ti minutter like før sengetid.

Smertefullt, men gjennomførbart.
Gjennomførbart, som i : Nå er det gjort!
Godnatt!

Dette var dag 17 - 348 igjen

Ukesoppdrag 1

Jeg syns det går så feiende flott med 365-prosjektet mitt at jeg har bestemt meg for å intensivere :)

Nå har jeg sluttet med kjøpegodis.
Da passer det å begynne med noe annet.

Og mandag er vel en fin dag for å annonsere et ukesoppdrag?
Jeg innfører ti minutter daglig rocking med rockering.
Jeg har rockering av den store, tunge typen, og nå har den stått urørt litt for lenge.
Veldig dumt, for jeg hadde ypperlig effekt av den da den ble brukt.

Swing it, baby. Swing it!

Dette var dag 16 - 349 igjen

Meningsfull søndag

Etter å ha gått roden min med bøsse for tv-aksjonen smakte det godt med både søndagsmiddag og middagshvil.
Og i dag ble det tid til å lage ferdig de lenge bebudede Bounty-kulene.
En kopp kaffe og tre godisbiter smakte fortreffelig mens familien samlet seg for å se filmen "The last song".
Hjemmelaget godteri er verken sunnere eller mindre kaloririkt enn kjøpegodis. Den store forskjellen ligger i hvor fort man blir forsynt. Forsynt som i tilfreds. Det er fullendte, rike smaker, og det faller helt naturlig å stoppe etter noen få biter. Slik er det ikke med kjøpegodis - for meg, i hvert fall.

Bountykuler er holdbart godis, men jeg skal putte resten i fryseren for å sjekke om de er like gode etter frysing. To be continued!

Dette var dag 15 - 350 igjen

Kino uten godteri

I kveld har vi vært på kino og sett "The social network". Jeg satt ved siden av min popcornspisende datter, og stundom knitret det også i en dropspose nær meg. Men vet dere hva? Det rykket ikke i godteri-hånda en eneste gang. Er ikke det fint, da?

Dette var en helt følelses-nøytral situasjon, så her var det bare vanen som ble utfordret. Men som dere vet - gammel dame er vond å vende, så jeg noterer også dette på listen over små hverdagsseiere i prosjekt 365.

To uker uten kjøpesnop! Dette går så det bare plystrer :)

PS: Jeg rakk ikke å lage Bountykulene i dag heller - de står halvferdige i kjøleskapet og venter på sjokoladetrekk.

Dette var dag 14 - 351 igjen

Fin fredag

Fredag er ukens beste dag. Da spiser vi brødskiver etter hvert som vi kommer hjem fra skole og jobb, og innretter oss mot en felles middag rundt halv åtte. Da har helgefreden virkelig senket seg og alle er kommet "i takt".
Som regel står det noe ekstra hyggelig på bordet fredag kveld. Menyen i dag var scampi fritti med ris og salat. Mega hadde tilbud på ulike salatkombinasjoner til ti kroner pakken. Jeg kjøpte en miks som het Riviera, og sammen med rødløk, grønn paprika og små agurkterninger ble den fint følge til rekene. Noen glass rødvin ble det også, og desserten ble rett og slett "opp og stå & syng ut". Altså SingStar. Det er morsomt!
En veldig koselig fredagskveld sammen med familien, og jeg savner nesten ikke godteri i det hele tatt. En liten søtbit etter mat kunne riktignok vært godt, men siden jeg ikke har rukket å lage de bebudede Bounty-kulene må jeg pent vente til i morgen :)

God helg, alle sammen!

Dette var dag 13 - 352 igjen

Godbit til helga

Denne helgen skal jeg diske opp med litt hjemmelaget snop.
På handlelista står derfor ingredienser til Bountykuler.
Det skal smake godt til lørdagskaffen!

Dette var dag 12 - 353 igjen

Fornuft og/eller følelser?

"Skulle gjerne klart det samme selv også, men tror neppe at jeg har nok selvdisiplin til det,"
skriver en av mine lesere.

Jeg måtte tygge litt på den.
Kanskje er det mangel på selvdisiplin, snarere enn overskudd av denslags, som har ført fram til prosjekt "365 dager uten kjøpesnop".

Det ligger en mange år lang prosess bak beslutningen.
Ikke sånn å forstå at jeg i mange år har vurdert akkurat prosjekt 365, men heller at jeg i tur og orden har eliminert andre tiltak, fordi de ikke har virket på lang sikt.

Uten videre strev har jeg gjentatte ganger nådd trivselsvekten.
Jeg er veldig god til å gå ned i vekt - det går som en lek når fokuset er sylskarpt. Så langt dessverre med tilbakefall hver eneste gang. Det er å holde vekten som er min hovedutfordring.

Men: Når noe ikke virker - prøv noe annet.

"365 dager uten kjøpesnop" har enkle og absolutte regler.
Det virker som om det er en nøkkel for meg.
Jeg trenger ikke å spekulere på hvor mye sjokolade jeg kan spise, for jeg skal faktisk ikke ha noe kjøpesnop.

Episoden forleden viste at det virker i praksis.
Følelsene rakk å komme til overflaten fordi fornuften minnet meg om at sjokolade - som var det første jeg tenkte på - var utelukket.
Og følelsene lot seg håndtere.
Jeg kom styrket ut av det.

Jeg er helt sikker på at jeg er på rett vei!

Dette var dag 11 - 354 igjen

Hvorfor holdt det da, likevel?

I går skrev jeg om en episode som nesten sendte meg ut på sjokoladekjøret igjen.
Det holdt hardt, men det holdt.

Randi Kristin og LinnMarit lurer på hvorfor det holdt. Og det er et utrolig godt og viktig spørsmål, som også jeg bør stille meg - for å ruste meg for ettertiden.

Hva skjedde?

Jeg tillot meg å bli skikkelig sint på han som fortjente det.
Riktignok bare på avstand - dette var ikke en episode jeg var direkte involvert i, likevel sterkt berørt av - men jeg tillot meg å kjenne på hva hendelsen gjorde med meg og jeg kjente at vedkommende fortjente hoderysting mer enn noe annet.

Normalt sett ville jeg skynde meg å påta meg både ansvar og skyld, og dessuten ta ekstraarbeidet med å rette opp i en feil jeg ikke hadde gjort - MENS jeg bedøvde såre følelser med sjokolade.

Denne gangen skulle jeg ganske enkelt ikke ha sjokolade. Det stod der som en uomtvistelig sannhet, i og med prosjekt 365. (Lærdom: Det er alltid greit å ha en konstant størrelse - ligninger med bare ukjente er veldig slitsomme.)

Dermed klarte jeg å sikte og sortere og finne ut at det faktisk ikke var meg det var noe galt med. Jeg trengte ikke være redd. Jeg trengte ikke føle at alt jeg gjør er feil, for det er det ikke.
Jeg trengte framfor alt ikke å trøstespise sjokolade.

Jeg ringte en venn. Jeg raste over vedkommende som (på distanse) hadde gitt meg den ubehagelige opplevelsen. Jeg tillot meg å kalle vedkommende både det ene og det andre (uten at han hørte det, men det virket). Jeg parkerte både ham og episoden. Hah!

Jeg spiste vanlig mat når det ble tid for lunsj,
og var svært fornøyd.

Fordi jeg ikke hadde avledningsspist sjokolade.
Fordi jeg hadde turt å kjenne på sinnet.
Fordi jeg heller ble sint enn redd.
Fordi jeg beholdt følelsen av å være en kapabel person, både yrkesmessig og privat.

Jeg kom styrket ut av det.

Takk for at dere spurte, jenter.

Noen ganger må man si (skrive) hva man tenker for å høre hva man mener!

Dette var dag 10 - 355 igjen

I dag holdt det hardt

I dag oppstod en uventet, opprivende og ubehagelig situasjon.
Jeg må innrømme at tanken på godis - nærmere bestemt sjokolade - var nesten umulig å bli kvitt.
Men det gikk!

Yeeey me!

Dette var dag 9 - 356 igjen

På én uke...

... har denne ferske bloggen hatt 530 besøk! 15 personer har valgt å legge seg til som følgere. Mange har kommentert og delt av sine erfaringer og synspunkter. Det er så forbausende og FINT!

Tusen takk, alle sammen :)

Jeg hadde faktisk trodd at denne bloggen skulle leve sitt liv i "största möjliga tystnad", og at den framfor alt skulle fungere som min erkjennelses-dagbok og korrektiv. Det er unektelig MYE vanskeligere å bryte en avtale med seg selv dersom man har offentliggjort at avtalen finnes.

Det er selvsagt mye morsommere å blogge når man har noen å skrive til. Og forpliktelsen til å holde avtalen har festet seg helt inn i ryggmargen. Det er IKKE aktuelt å avbryte prosjektet, eller eksperimentet, om du vil. Ingen godiser er gode nok til det. Ne-hei *rister på hodet*

Det har som sagt verken vært hardt eller vanskelig å motstå kjøpesnop denne første uka. Jeg tror det kommer til å gå helt fint i fortsettelsen også.
Jeg kan jo spise søte, salte, fete ting, hvis jeg bare lager dem selv. Så langt har det vist seg å være atskillig høyere terskel for å sette igang denne produksjonen, enn det ellers er var å stikke innom ICA for å kjøpe en 200 grams melkesjokolade på tilbud... Helt etter planen, med andre ord!

Poenget med prosjektet er ikke vektnedgang. Det er å stoppe en vektoppgang, foreta en "avrusing", legge uvaner under lupen og finne en "bærekraftig" måte å holde seg stabil på. Dermed er det kun kjøpesnop jeg skal velge vekk, og det er mye enklere enn jeg hadde trodd.

Jeg ser med glede fram mot prosjektets uke 2, som faktisk byr på en aldri så liten "husmorferie" - jeg skal på kvinnekongress på Rognan på onsdag, og har kostet på meg teaterforestilling og festmiddag kvelden før, og hotellovernatting. Det blir en flott avveksling!

Dette var dag 8 - 357 igjen

Lørdag uten godis

Jeg hadde tenkt... Men det ble med tanken.
Siden tiden ikke rakk til å lage noe konfekt til helgen, har lørdagen forløpt uten snop.
Men nystekte rundstykker og varm kakao i ettermiddag var sant å si vel så hyggelig,
og dekket behovet for både kos og søtt.

Livet uten kjøpesnop går brillefint!

Dette var dag 7 - 358 igjen

Vilje, valg og konsekvenser

Kari Jaquesson har gitt støtet til en viktig debatt den siste uka: Hvem har ansvar for den omseggripende overvekten? Hun har egget på seg mange, som tolker hennes utsagn i retning av at "feite folk er late". Det har hun imidlertid aldri sagt, og jeg anbefaler alle å lese Karis blogginnlegg her.

Samfunnsmedisiner Per Fugelli på sin side mener helsefundamentalistene er farlige for folks helse, fordi de rammer de overvektiges selvbilde og stolthet, og får folk til å føle seg feile.

Og jeg på min side - en skarve synser som "av og på" har slitt med å være tilfreds med vekta i snart 30 år - kan vel få ytre meg, jeg også.

I min barndom var det på en måte to tjukke folk i Norge: Marve Fleksnes og Elisabeth Grannemann. (Og jeg er ikke engang sikker på at vi ville lagt merke til dem i dagens gatebilde, for det er blitt så mye, mye vanligere å se tykke mennesker).

Hva er endret?

1) Det er fullt mulig å leve et helt stillesittende liv. Vi kjører/kjøres dit vi skal, underholdningen kommer hjem til oss og kontakten med venner kan skje via skjerm eller display. Maskiner hjelper oss med hus- og hagearbeid, og vi har dessuten mye lavere ambisjoner på dette området enn før.
2) En følge av punkt 1 er at trening er noe du spesifikt må bestemme deg for, utstyre deg for og iverksette - hyppig og jevnlig.
3) Forskjellen på helg og ørk i matveien er visket bort. Vi har råd til å spise "flott" hele uka.
4) Den mest usunne maten er mest profilert - vi ser den overalt, og den er veldig lett å spise i forbifarten. Det er også den som kommer oftest på "sjokktilbud".
5) Kunnskaper om matlaging er dårligere enn i tidligere generasjoner. Vi er mer prisgitt ferdigmat.

Jeg kan ikke tro at manglende kunnskap er årsak til samfunnsproblemet fedme. Går det an at noen ikke har fått med seg at sjokolade, chips, pizza og frityrstekt mat gir utrolig mange kalorier? Nei, jeg tror ikke det.

Det kan heller ikke ha gått noen hus forbi at mosjon er bra, ja, rett og slett nødvendig for å bevare helse og et noenlunde midjemål.

Jeg gjetter dessuten at de fleste overvektige helst ønsker en normalvektig kropp.

Hva er det da som gjør at vi velger i strid med bedre vitende? På tross av konsekvensene som er så uønsket?

Noen er sikkert late.
Noen er sikkert notoriske utsettere som skal begynne "på mandag", de skal bare nyte ferdig først.

Men jeg tror at en stor gruppe overvektige har bakenforliggende utfordringer. Mat har en større funksjon enn å skulle holde sulten unna. Godteri og snacks er mer enn noe som smaker godt.

Jeg skal selvsagt passe meg vel for å sette likhetstegn mellom overvekt og psykiske problemer. Det er ikke det jeg mener.
Men jeg er ganske sikker på at taktikken "å ta seg sammen" er dømt til kun å virke en liten stund (for eksempel de åtte ukene et Grete Roede-kurs tar), hvis man ikke samtidig får gjort noe med det som ligger bak kiloene - dersom ekstrakiloene skriver seg fra "selvmedisinering" mot stress, sinne, bekymring, dårlig selvbilde, mindreverdighetsfølelser.

Det gjelder ikke alle overvektige.
Men jeg vet at det gjelder mange.

Og jeg tror det ville være direkte lønnsomt i et helseperspektiv å ha et behandlingstilbud for disse lette tilfellene av psykisk besvær, som i sin tur fører til overvekt, som i sin tur fører til både fysiske helseplager og et større psykisk besvær.

Tjukke folk mangler ikke kunnskap.
De mangler ikke vilje.
De vet at de har et valg.
Men når følelser og fornuft går i utakt har følelsene en tendens til å komme først i mål. Og spist er spist.
Og så har du det gående...

Dette var dag 6 - 359 igjen

Godt sagt!

Jeg har snappet opp et visdomsord:

Et mål
uten en plan
er bare en drøm.

Så fint, da, at jeg har lagt planer for gjennomføringen av prosjekt "365 dager uten kjøpesnop".
Det er særlig klargjørende å ha definert på forhånd hva som er hva.

Jeg har et mål, ikke bare en drøm!

Dette var dag 5 - 360 igjen

Omgitt av fristelser

Fristelsene er mange, og de er overalt.
I dag ble jeg tilbudt godis hele tre ganger - og det før klokken var ti!
1) Idet jeg skulle gå av flyet i Narvik kl 07:55 (minisjokolade med Widerøe-logo)
2) Da jeg ankom arbeidsplassen hvor dagens jobb skulle foregå (Nonstop)
3) Da første intervju var godt igang (kokosbollepinner som tilbehør til kaffe)

Jeg takket behørig nei i alle tilfellene, og det kostet meg ikke mye.
Jeg tror heller ikke vertskapet tok det fornærmelig opp. (Dette skal jeg snakke mer om en annen dag, for det er faktisk også en relevant avveining, etter mitt syn.)

Det kostet meg lite, men likevel er det en refleksjon verdt. For hva hadde skjedd hvis jeg ikke hadde vært igang med prosjekt 365? Jeg hadde sannsynligvis takket ja - "det er jo så lite" - og dermed fått i meg 100-200 snopkalorier uten engang å ha overveid om det var verdt det.

I morgen skal jeg mene litt om Kari Jaquessons utspill om overvekt, valg og vilje. Tjo-hei!

Dette var dag 4 - 361 igjen

Oi. Så ofte?

Av og til leser man forskning om hvor mange ganger i løpet av en dag mennesker ler, lyver, tenker på sex eller andre fenomener.

Prosjekt "365 dager uten kjøpesnop" viser seg også å være et slags forskningsprosjekt. Jeg kan ikke lenger tillate meg å handle på autopilot hver gang underbevisstheten hvisker "sjokolade". Derimot må jeg våge å stoppe opp, ta innfallet fram i dagslyset, avvise det og helst bli bevisst: Hvor kom den tanken fra?

Jeg er på prosjektets dag 3. Og jeg har allerede slått tilbake mange slike innfall - eller skal jeg kalle dem anfall.

Litt tynn empiri foreløpig, selvsagt, men forskningen viser at jeg tenker på sjokolade både tidlig og seint. Utrolig ofte, faktisk.
Ikke minst ved kontorpulten, når stresset stiger.
Og mellom butikkhyllene når jeg skal handle mat.
Og når jeg heller nytrukket kaffe i et vakkert krus og riktig skal kose meg.

Så - hva er det sjokoladen kan gi meg, bortsett fra deilig smak og pur nytelse?

Velbehag. Kos og trygghet. Litt "fett på nervene". Avledning fra plagsomme/stressende tanker. Noe å holde på med (ja, faktisk). En markering av at "nå slapper jeg av". En ypperlig konsistens å tygge på. Tilfredshet.

Hvor ofte tenker på på godteri? Og hva slags behov kan snopet dekke for deg? Hadde vært morsomt å høre andres refleksjoner.

Dette var dag 3 - 362 igjen

Umenneskelig utfordring?

En av mine lesere synes prosjekt "365 dager uten kjøpesnop" høres umenneskelig hardt ut.
Da er det på sin plass å si litt om hva prosjektet egentlig omfatter.

Dette er ikke en slankekur.
Dette er ikke et sukker- og fettfritt regime.

Riktignok kan det hende jeg i løpet av året vil legge inn et heftigere gir for å kvitte meg med noen kilo, men prosjekt "365 dager uten kjøpesnop" er nettopp det som navnet tilsier: Ett år uten snop og snacks som kan kjøpes i butikken og spises rett fra pakken/posen.

Kjøpesnop omfatter
Alt av sjokolade spist som den er (men sjokolade kan dukke opp som ingrediens i hjemmelagde godsaker)
Alt av smågodter i løs vekt (men det kan dukke opp som kakepynt eller ingrediens i hjemmelagde godsaker)
Alt av drops og pastiller.
Alt av potetgull, ostepops, saltstenger etc.
Alt av nøtter med mindre de inngår i en matrett.
Alt av industriframstilte kjeks og kaker.
Twist, kjøpekonfekt, kjøpemarsipan etc.
Småis.

Dette omfatter ikke
Hjemmebakte kaker.
Hjemmelaget konfekt.
Hjemmelaget saltsnacks, herunder grytepoppet popcorn.
Ferske bakervarer kjøpt på bakeri/konditori og spist fra fat.
Iskrem som anrettes og serveres i skål.
Tyggegummi.
Halspastiller brukt ved sykdom.

Jeg ser derfor ikke på prosjektet som noe uoverstigelig, mer som et oppgjør med noen uheldige autopilotfunskjoner som har ødelagt nok for meg.

Nå er det jeg som har kontrollen her!

Dette var dag 2 - 363 igjen

Plutselig hadde jeg bestemt meg!

10.10.10
Datoen er bare for flott til ikke å bli stående som et seilingsmerke.

Jeg har lenge grublet på å gi meg selv en stor utfordring.

Denne blir nå opplest, vedtatt og publisert:

I ett år fra nå – siger og skriver 365 dager – skal jeg ikke spise ferdigkjøpt godteri, saltsnacks, kjeks eller tilsvarende.

Jeg vender de elleville industrikaloriene ryggen, og setter med det punktum for min største kostholdsutfordring: hyppig og overstadig godtespising.

Ukritisk snoping - gjerne for å døyve stress, sinne og bekymring - har gitt meg mange ekstrakilo. Jeg har riktignok aldri latt dem bli så mange før jeg har tatt affære, men det er ergerlig å måtte ta fatt på de samme sju-åtte kiloene igjen og igjen.

Jeg har et motto: Når noe ikke virker, prøv noe annet.

Ned i vekt-prosjektene mine virker, det vet jeg. Det som ikke har virket til nå, er stabiliseringen etterpå. Og det er sjokolade, peanøtter og potetgull som er de verste kjeppene i hjulene.

Det var slik jeg kom på idéen om rett og slett å kutte ut kjøpesnopet.

365 dager - det må vel være nok til å skylle noen leie uvaner rett i do, der de hører hjemme?

Bloggen opprettes for å holde tråden i prosjektet, legge press på meg selv og forhåpentligvis finne noen å dele tanker med. Bloggen kommer til å inneholde refleksjoner rundt vekt, slanking, selvbilde og egenutvikling.

Og den kommer til å inneholde oppskrifter på velsmakende, hjemmelagde fristelser. Dette året skal nemlig ikke bli et år i konstant forsakelse. Jeg skal fortsatt nyte noen kaloririke godbiter, men hånda skal ut av godteposen. Nå.

Jeg kommer tilbake med mer detaljerte regler i morgen.

Jeg måtte bare benytte den flotte datoen. Det var nå eller aldri, føltes det som.

Jeg er i gang!

Dette var dag 1 - 364 igjen