På én uke...

... har denne ferske bloggen hatt 530 besøk! 15 personer har valgt å legge seg til som følgere. Mange har kommentert og delt av sine erfaringer og synspunkter. Det er så forbausende og FINT!

Tusen takk, alle sammen :)

Jeg hadde faktisk trodd at denne bloggen skulle leve sitt liv i "största möjliga tystnad", og at den framfor alt skulle fungere som min erkjennelses-dagbok og korrektiv. Det er unektelig MYE vanskeligere å bryte en avtale med seg selv dersom man har offentliggjort at avtalen finnes.

Det er selvsagt mye morsommere å blogge når man har noen å skrive til. Og forpliktelsen til å holde avtalen har festet seg helt inn i ryggmargen. Det er IKKE aktuelt å avbryte prosjektet, eller eksperimentet, om du vil. Ingen godiser er gode nok til det. Ne-hei *rister på hodet*

Det har som sagt verken vært hardt eller vanskelig å motstå kjøpesnop denne første uka. Jeg tror det kommer til å gå helt fint i fortsettelsen også.
Jeg kan jo spise søte, salte, fete ting, hvis jeg bare lager dem selv. Så langt har det vist seg å være atskillig høyere terskel for å sette igang denne produksjonen, enn det ellers er var å stikke innom ICA for å kjøpe en 200 grams melkesjokolade på tilbud... Helt etter planen, med andre ord!

Poenget med prosjektet er ikke vektnedgang. Det er å stoppe en vektoppgang, foreta en "avrusing", legge uvaner under lupen og finne en "bærekraftig" måte å holde seg stabil på. Dermed er det kun kjøpesnop jeg skal velge vekk, og det er mye enklere enn jeg hadde trodd.

Jeg ser med glede fram mot prosjektets uke 2, som faktisk byr på en aldri så liten "husmorferie" - jeg skal på kvinnekongress på Rognan på onsdag, og har kostet på meg teaterforestilling og festmiddag kvelden før, og hotellovernatting. Det blir en flott avveksling!

Dette var dag 8 - 357 igjen