tirsdag 19. oktober 2010

Hvorfor holdt det da, likevel?

I går skrev jeg om en episode som nesten sendte meg ut på sjokoladekjøret igjen.
Det holdt hardt, men det holdt.

Randi Kristin og LinnMarit lurer på hvorfor det holdt. Og det er et utrolig godt og viktig spørsmål, som også jeg bør stille meg - for å ruste meg for ettertiden.

Hva skjedde?

Jeg tillot meg å bli skikkelig sint på han som fortjente det.
Riktignok bare på avstand - dette var ikke en episode jeg var direkte involvert i, likevel sterkt berørt av - men jeg tillot meg å kjenne på hva hendelsen gjorde med meg og jeg kjente at vedkommende fortjente hoderysting mer enn noe annet.

Normalt sett ville jeg skynde meg å påta meg både ansvar og skyld, og dessuten ta ekstraarbeidet med å rette opp i en feil jeg ikke hadde gjort - MENS jeg bedøvde såre følelser med sjokolade.

Denne gangen skulle jeg ganske enkelt ikke ha sjokolade. Det stod der som en uomtvistelig sannhet, i og med prosjekt 365. (Lærdom: Det er alltid greit å ha en konstant størrelse - ligninger med bare ukjente er veldig slitsomme.)

Dermed klarte jeg å sikte og sortere og finne ut at det faktisk ikke var meg det var noe galt med. Jeg trengte ikke være redd. Jeg trengte ikke føle at alt jeg gjør er feil, for det er det ikke.
Jeg trengte framfor alt ikke å trøstespise sjokolade.

Jeg ringte en venn. Jeg raste over vedkommende som (på distanse) hadde gitt meg den ubehagelige opplevelsen. Jeg tillot meg å kalle vedkommende både det ene og det andre (uten at han hørte det, men det virket). Jeg parkerte både ham og episoden. Hah!

Jeg spiste vanlig mat når det ble tid for lunsj,
og var svært fornøyd.

Fordi jeg ikke hadde avledningsspist sjokolade.
Fordi jeg hadde turt å kjenne på sinnet.
Fordi jeg heller ble sint enn redd.
Fordi jeg beholdt følelsen av å være en kapabel person, både yrkesmessig og privat.

Jeg kom styrket ut av det.

Takk for at dere spurte, jenter.

Noen ganger må man si (skrive) hva man tenker for å høre hva man mener!

Dette var dag 10 - 355 igjen

4 kommentarer:

  1. Håper du har en god mestringsfølelse :D Det blir sikkert lettere for hver gang!

    SvarSlett
  2. Hei Hanne. Morsomt med en liten sideblogg, jeg har sansen for slike rendyrka særblogger. Smale sider går i dybden, da blir det interessant.

    SvarSlett
  3. WOW!! klarer du 365 dager uten kjøpsnop har du fått en ny beundrer. Thi hi...Skulle gjerne klart det samme selv også,men tror neppe at jeg har nok selvdisiplin til det.STÅ PÅ!

    SvarSlett
  4. sol - ja, det er vel med dette som med annen trenign: man bygger muskler etter hvert ;)

    Viggers - så koselig at du stikker innom her. Jeg liker veldig godt å holde på med altmulig-bloggen min, men akkurat dette prosjektet passet best på "sterkavdeling" - spesielt tilpasset meg og mine likesinnede!

    Mittkrypinn - veldig kjekt at du vil følge prosjektet mitt! Det er vel sant å si mangel på selvdisiplin som har ledet fram til prosjekt 365. Men jeg satser sterkt på å verve deg som beundrer om et knapt års tid, ja :)

    SvarSlett